Hvor er resten!?

Det spørsmålet var det en sos-vakt som i sta stilte oss, meg, Christiane og Sarah da vi var på vei til Vivikes.
Jeg ble livredd, nå skal du høre:
Etter skolen gikk jeg rett hjem med Christiane. Litt senere kom Cristiane til meg. Vi gikk sammen bort til byen hvor vi skulle møte Sarah. Mens vi ventet på Sarah var vi en liten tur innom Norli.
Da Sarah kom gikk vi og sjekket bussrutene til Nordbyen, bussen skulle ikke gå om før 10 min, så vi gikk for å kikke litt i byen. Vi gikk innom B.young, der har de nemlig masse fint. Jeg liker veldig godt skjerfene der og skjortene. Deretter gikk vi ned til Runway, bare for å kikke pluss at Sarah skulle vise , meg og Christiane en ting på Vivikes. Vi hadde gått feil, så vi snudde og gikk riktig vei til vivikes, og det var da det skjedde: En sos-vakt gikk raskt bar oss, han sa: jenter, jeg snudde meg, men jeg trodde ikke han snakket til oss, så jeg snudde meg tilbake. Han sa det en gang til, jenter. Vi snudde oss og stoppet. Han kom bort til oss og rakk fram hånden sin og spurte oss strengt; hvor er resten!?
Han holdt hånden full av sånna greier smykker henger på i butikken.
Jeg sa fort; det er ikke oss.
Sarah sa, hva da?
Det sa sos-mannen også; hva da.
Jeg sa, jeg hadde på førelsen at du trodde vi hadde stjålet noe.
Han sa ja, hvor er resten.
Vi skalv skikkelig i beina, vi sa, hæ? Vi har ikke tatt noe som helst, vi?
Jo, dere var på B.young!
Ja, det var vi, men vi bare tittet, så gikk vi ned til runway, men så gikk vi feil, for vi skulle heller til vivikes, så vi snudde og vi var på vei dit nå.
Han sa at vi hadde vært på nille og den handycappa toalettet. Vi sto der bare som noen spørsmålstegn og sa igjen, vi har ikke tatt noe! Sjekk gjerne lommene våre. Han Fortalte at det var noen som hadde sagt at det var oss, og at det var hans jobb å sjekke det. Jeg sa igjen at det var bare til å sjekke lommene våre altså. Men han sa at det trengte han ikke, og i hvertfall ikke i byen med alle menneskene rundt oss. Vi sa ok, og nok en gang at det ikke var oss. Helt til slutt sa han: ta alltid med kvitering nåe dere handler og ikke ta noe uten å betale for det. Så gikk han. Han sa ikke unnskyld eller noe. Vi var, eller jeg var skjelven hele veien opp til Nordbyen og skikkelig kvalm!

På nordbyen kjøpte jeg noen lekre, heftige gaver til Stine og Victoria. De har nemlig bursdag til fradag.

Nå må jeg avslutte dette innlegget, for i morgen har vi framføring i norsk, og det må jeg øve på. Dagens antrekk og bilder fra dagen ser du i innlegget over :)